Navnevalg for AI-funksjoner skaper forvirring

Publisert

Kilde: Wired

Unngå antro­po­mor­fisme: AI-funksjoner fortjener et klart språk

Ingress: Kritikere advarer AI-selskaper mot å bruke betegnelser som imiterer menneskelige kognitive prosesser for å beskrive nye funksjoner. Dette kan føre til misforståelser om teknologiens reelle kapabiliteter og skape urealistiske forventninger hos brukere.

I møte med stadig mer avansert kunstig intelligens, ser vi en trend der utviklere velger navn på nye funksjoner som låner tungt fra menneskelige erfaringer. Nylig annonserte AI-selskapet Anthropic en funksjon for sine AI-agenter kalt «dreaming», som angivelig skal hjelpe AI-en med å bearbeide og ordne informasjon fra tidligere interaksjoner – en prosess som kan minne om menneskelig drømming eller hukommelseskonsolidering.

Denne tendensen til å navngi tekniske konsepter etter menneskelige funksjoner er ikke ny, men den blir stadig mer påtrengende ettersom AI blir mer integrert i dagliglivet. Betegnelser som «hallusinasjoner» for AI-feil, eller «lære» for maskinlæringsprosesser, bidrar til å bygge bro mellom teknologien og brukeren. Imidlertid kan dette også føre til en utilsiktet antropomorfisme, hvor AI gis menneskelige egenskaper det ikke besitter.

Eksperter innen AI-etikk og språkbruk peker på at når «drømmer» brukes om en AI, kan det skape en forestilling om bevissthet eller emosjonell prosessering som ikke eksisterer. Dette kan undergrave en faktabasert forståelse av teknologien og dens begrensninger, og dermed hindre en sunn diskusjon om dens utvikling og anvendelse.

I Norge, hvor det foregår betydelig forskning og utvikling innen kunstig intelligens, spesielt innen sektorer som energi, maritim, og helse, er en klar og presis kommunikasjon rundt AI-teknologi avgjørende. Norske bedrifter og forskningsinstitusjoner har en interesse av å bygge tillit hos publikum og kunder, og dette forutsetter en ærlig og transparent beskrivelse av hva teknologien kan og ikke kan gjøre.