KI-drevet omstilling: Hvilke norske jobber påvirkes mest?

Publisert 2026-04-05

Ingress: En ny internasjonal studie belyser hvordan kunstig intelligens (KI) vil omforme arbeidsmarkedet. Den skiller seg ut ved å fokusere på yrkers omstillingsevne, snarere enn kun graden av automatisering.

Bakgrunn Studien, publisert av Brisbanes Griffith University, analyserer hvordan ulike yrkesroller kan tilpasse seg endringer forårsaket av KI. Tidligere analyser har ofte kartlagt hvilke arbeidsoppgaver som har høyest grad av automatiseringspotensial. Denne nye tilnærmingen vektlegger i stedet hvilke ferdigheter og arbeidsoppgaver som kan integreres med eller tilpasses ny teknologi.

Forskere ser på faktorer som analytisk kompleksitet, kreativitet og interpersonelle ferdigheter. Yrker som i stor grad består av rutinemessige og forutsigbare oppgaver, uten omfattende behov for kreativ problemløsning eller komplekse mellommenneskelige interaksjoner, anses som mer utsatt. Omvendt vil roller som krever høy grad av empati, strategisk tenkning og innovasjon kunne dra nytte av KI som et verktøy.

Norsk kontekst For Norge innebærer disse funnene at spesifikke sektorer kan merke omstillingen sterkere enn andre. Yrker innenfor forvaltning, kundeservice med standardiserte henvendelser, og visse typer administrativt arbeid kan stå overfor betydelige endringer. Samtidig vil norske IT-jobber, forskning og utvikling, samt yrker som krever spesialisert helsepersonell og omsorgsarbeid, sannsynligvis se at oppgaver endres, men med et mindre gap mellom nåværende og fremtidig kompetansebehov.

Utviklingen innen norsk næringsliv, med en sterk tjenestesektor og fokus på innovasjon, kan tenkes å bidra til en noe annerledes omstillingskurve enn i land med en tyngre industriell base. Norske virksomheter har allerede erfaring med digitalisering, noe som kan legge et godt grunnlag for KI-integrasjon.