Europa satser på kjernekraft – Norge holder igjen

Publisert 2026-04-08

Ingress: Norges offisielle holdning til ny kjernekraft forblir negativ, men den europeiske energidebatten er i endring. Flere land ser nå på kjernekraft som en viktig del av fremtidens energimiks.

Bakgrunn Kjernekraftutvalget i Norge leverte i 2023 en rapport som konkluderte med at ny kjernekraft ikke er økonomisk eller samfunnsmessig hensiktsmessig for Norge på kort til mellomlang sikt. Dette bekrefter et langvarig politisk flertall mot utbygging av kjernekraftverk her til lands.

Samtidig pågår en markant kursendring i store deler av Europa. Land som Frankrike, Storbritannia og Polen har enten satt i gang planer for nye reaktorer eller forlenget levetiden til eksisterende anlegg. Også land som tidligere har vært skeptiske, som Nederland og Italia, diskuterer mulighetene for kjernekraft som et ledd i energisikkerhet og klimamål.

Disse endringene skyldes flere faktorer, inkludert økt fokus på energisikkerhet etter Russlands invasjon av Ukraina, samt behovet for stabil, utslippsfri kraftproduksjon for å nå klimamålene.

Norsk kontekst Mens Norge står utenfor den europeiske kjernekraft-utviklingen når det gjelder egen produksjon, er vi dypt integrert i det europeiske energimarkedet. Dette betyr at utviklingen og kostnadene for kjernekraft i Europa kan påvirke energipriser og tilgjengelighet også for Norge.