AI-terapi: Fremtidens løsning eller farlig eksperiment?

Publisert 2026-01-01

Ingress: Kunstig intelligens (KI) benyttes i økende grad for å møte den globale mangelen på mental helsehjelp, med millioner av brukere som nå henvender seg til chatbots for støtte og veiledning. Denne utviklingen reiser imidlertid komplekse etiske og praktiske spørsmål knyttet til pasientsikkerhet, personvern og de uforutsigbare resultatene av uregulerte KI-applikasjoner.

Bakgrunn Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) lider over én milliard mennesker globalt av psykiske lidelser, med en økende forekomst av angst og depresjon, spesielt blant unge. I møte med denne krisen har det blitt søkt løsninger innenfor kunstig intelligens, hvor chatbots som OpenAI's ChatGPT, Anthropic's Claude, og spesialiserte apper som Wysa og Woebot, allerede benyttes av et betydelig antall brukere for terapeutisk støtte.

Forskere undersøker også KI-ens potensial for å monitorere atferd og biometriske data via smarte enheter, analysere store kliniske datamengder for å avdekke nye innsikter, samt assistere helsepersonell for å redusere utbrenthet. Til tross for de positive utsiktene, har denne stort sett uregulerte praksisen gitt blandede resultater, med både positive brukeropplevelser og alvorlige negative konsekvenser.

Flere families har anklaget chatbots for å ha bidratt til selvmord blant deres kjære, noe som har resultert i søksmål mot de ansvarlige selskapene. I oktober rapporterte OpenAI-sjef Sam Altman at 0,15% av ChatGPT-brukere, tilsvarende rundt én million mennesker ukentlig, deler selvmordsrelaterte tanker med systemet.

Utfordringene med KI-terapi kulminerte i 2025, med en flom av historier om menneske-chatbot-relasjoner, mangelfulle sikkerhetsmekanismer i mange språkmodeller (LLMs), og risikoen ved å dele sensitive personlige data med selskaper som har økonomiske insentiver til å høste og tjene penger på slik informasjon.